Stronger - Del 6

"Når er det vi må være der borte?" spurte hun mens hun rotet i veska si. "Litt mindre enn en time" sa jeg å dumpet ned på sengen og skrudde på tv'en. Jeg greide ikke få ut av hjernen hvorfor hun gråt. Hvorfor skulle hun gråte i det hele tatt? Årh, nå var jeg sykt nysgjerrig. 
________________________________________________________________

Så sto vi her da i konsertarenaen å så på at Justin hadde konsert. Yeey. Supermorsomt. Egentlig ville jeg ikke være med, men Ryan hadde vært klar og tydelig om at jeg måtte. "Jeg må bare ringe Mitchie" mumla jeg til Ryan. Han nikket og jeg gikk så fort jeg bare kunne ut i en bakgård. Jeg tok opp røykpakken og tente fort en røyk. Fy faen, så herlig. Jeg hadde ikke røyket på nesten to dager, noe som er utrolig lenge. Jeg tok opp mobilen og tastet inn nummeret til Mitchie. Jeg kunne like godt ringe henne, jeg hadde jo faktisk ikke snakket med henne siden dagen jeg fikk vite at jeg skulle dra.

"Hei, Katie!" sa hun glad. "Hei!" sa jeg å smilte litt for meg selv. "Hvordan går det?" spurte hun. "Joda, greit nok" sa jeg rolig. "Hvordan går det der da?" fortsatte jeg. "Supert, men jeg savner deg da!" lo hun. "Savner deg også, babe" sa jeg. Jeg savnet henne så utrolig mye. "Du vet, Ryan sa jeg kunne komme ned en gang! Vi må få det til!" sa hun. "Har du snakket med han?" spurte jeg. "Jepp! Han ringte i går eller noe, for å spør hvordan det egentlig gikk med deg og sånn" sa hun rolig og litt forsiktig. "Å" sa jeg å tok et drag av røyken. 

Tumblr_ldwlgwepc11qao8u4o1_500_large

"Du brukte lang tid" sa Ryan når jeg kom inn igjen. "Mitchie tar lang tid" sa jeg å smilte et svakt smil. Han lo litt før han drog meg inn i en klem fra siden. "Du vet jeg er glad i deg?" hvisket han inn i øret mitt. "Jada jada, nok søskenkjærlighetkliss" mumla jeg. Han begynte bare å le før han drog meg hardere inntil seg. "Får ikk-e pu-ste" stammet jeg frem og som vanlig slakket han taket litt. Han dumpet ned i sofaen og drog meg ned på fanget. "Æsj" mumla jeg å så meg rundt. Det var ingen her. "Hvor er de andre?" spurte jeg. "De står å ser på siste rest av konserten, jeg tenkte bare jeg skulle se til deg" sa han å holdt enda hardere rundt meg. "Men seriøst.. Du vet jeg er glad i deg?" Han la hodet sitt på skuldra mi og jeg nikket. "Det er nå du skal si du er glad i meg, altså.. Om du ikke fikk med deg det" sa han og jeg begynte å le. "Glad i deg også, da" mumla jeg.  "AAWW!" hørte vi plutselig bak oss. Både jeg og Ryan snudde oss brått å så hele crewet stå der å smile som idioter. "Æsj" mumla jeg å lirket meg ut av grepet til Ryan å satte meg ved siden av han.

Tumblr_lw67k8cnut1qgktsw_large

"Du må våkne" sa en stemme ved siden av meg. "Hmf" mumla jeg surt å la hodet ned i puta, mens jeg tok puta som lå ved siden av meg oppå hodet. "Kom igjen" sa stemmen. Nå hørte jeg hvem det var, det var Justin. "Jeg kaster puta på deg" mumla jeg. "Ryan sa du var morgengretten" lo han. "Så jeg kommer med vann om du ikke står opp NÅ" fortsatte han. Jeg spratt opp å greide å kræsje hodet mitt rett i Justin sitt. "Auch" mumla vi i kor. "Hva var det vitsen for?" spurte han å så rart på meg. "Det er sånn jeg reagerer når noen sier at de skal vekke meg på den måten, men jeg stikker på badet" mumla jeg å hoppet ut av sengen og gikk mot kofferten og fant noen klær. "Hva skal vi i dag?" spurte jeg. "Ut å sjekke ut byen!" sa han. Jeg nikket og tok med meg klærne inn på badet.

Tumblr_lgvxnrcbwg1qboxego1_500_large

MER? Er ganske opptatt i dag, men kommer nok noen deler likevel! :-)

Stronger - Del 5

"Men kle på deg! Vi må dra bort til konsertarenaen om et par timer!" sa han og de tre guttene stakk ut av rommet. Heldigvis, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg hadde overlevd med skravlinga til Ryan. Før elsket jeg at han snakket mye og han fikk meg alltid i godt humør, men som med alt annet, så hadde det forandret seg.
________________________________________________________________

Justins POV: "Hvordan er Katie med dere da?" spurte Ryan og så på meg og Alfredo. Vi så bare spørrende på han. "Hun er ikke bitchy eller noe?" fortsatte han. "Ikke egentlig, kanskje litt uintressert og sånn, men ikke ellers" mumla jeg. Alfredo nikket. "Hvordan det?" spurte han. "Å nei, ingenting, bare si ifra om hun blir ille" mumla han. Hva faen? Si i fra om hun blir ille? "Hun har bare opplevd en del det siste året, så det er grunnen i så fall" sa han å så ned på iphonen sin. Nå ble jeg hvertfall ikke nysgjerrig.

Tumblr_lquvr0i9721qcoiv2o1_500_large

Katies POV: Jeg så meg en siste gang i speilet før jeg gikk ut av badet og inn på kjøkkengreia. Alfredo, Ryan og Justin satt der allerede så jeg dumpet bare ned ved siden av Ryan. "Du?" spurte han. "Ja?" mumlet jeg å helte frokostblanding oppi ei skål. "Har håret ditt vokst?" spurte han. Justin og Alfredo braste ut i latter. Jeg så bare rart på Ryan. "Studerer du håret mitt?" spurte jeg. "Det var liksom så fint" mumla han å begynte å ta i det. Jeg himlet med øynene og begynte å spise. Ryan var helt oppslukt i håret mitt, mens de to andre holdt på å le seg i hel. For en gjeng.

"Eh.. Skulle ikke vi til konsertarenaen?" spurte jeg når vi plutselig sto utenfor et stort hotell. "Det er ikke før i kveld det, vi skal ikke bort dit før om en time, men vi skal sove her i et par dager" forklarte Justin. "Åja" sa jeg å fulgte etter folkene inn. Da fant jeg hvert fall ut hvorfor jeg hadde med meg klær og alle de nødvendige greiene. "@Katie_Good: people say I have to get over you, but I never will. I miss you" Jeg sto å ventet på at vi skulle få romnøklene. "Her" sa Scooter og rakte meg en nøkkel. "Du å Justin har i lag" fortsatte han. "Prøver dere å spleise oss eller noe?" spurte jeg. "Nei, men dere er så små at dere kan ha putekrig og sånne ting som småttiser gjør" sa han. "EYY, FREKT!" ropte jeg og Justin i kor noe som førte til at alle i resepsjonen så på oss og noen små jenter kom løpende mot oss. "Hade!" sa jeg å begynte å løpe mot heisen. Det der fikk de andre ta seg av.

Tumblr_lycx3epvy51r113f8o1_500_large

Bare en seng? Som om det ikke var ille nok å måtte dele rom med Justin, så måtte jeg dele seng med han? Det var virkelig ikke noe jeg ville. Jeg hadde ikke sovet i samme seng som noen siden Jacob levde. Selv om vi bare skulle sove, ble det rart. Jeg tok opp maccen og dumpet ned i sengen. "@Katie_Good: words cannot describe how much I miss you" Kunne han ikke bare komme tilbake? Jeg gikk inn på bildene og trykket på det første jeg så av oss sammen. Det var kanskje ikke så smart, men jeg måtte bare se hvor lykkelig jeg en gang var.

Tumblr_luo2lzzlaa1qhzv6oo1_500_large

Justins POV: Puh, endelig oppe på rommet. Jeg trang å slappe av før en konsert, ikke å bli angrepet av fans. Jeg elsket jo fansen, men jeg skulle tross alt ha både soundcheck og konsert i dag å da trang man jo å hvile litt. Jeg gikk rolig inn på rommet og tok av meg skoene før jeg gikk lenger inn å så Katie sitte i sengen med maccen foran seg. Vent.. Gråt hun? Noen tårer randt nedover kinnene og blikket var fyllt av tristhet. "Katie?" spurte jeg forsiktig. Hun så sjokkert opp meg, lukket maccen fort igjen og tørket vekk tårene. "Er det noe?" spurte jeg. "Neinei! Så bare en trist film på youtube" sa hun fort før hun reiste seg opp. Ja, særlig at hun så en film. "Når er det vi må være der borte?" spurte hun mens hun rotet i veska si. "Litt mindre enn en time" sa jeg å dumpet ned på sengen og skrudde på tv'en. Jeg greide ikke få ut av hjernen hvorfor hun gråt. Hvorfor skulle hun gråte i det hele tatt? Årh, nå var jeg sykt nysgjerrig.

MER?

Happy Birthday, Justin

Jeg har ikke ord.. I dag er gutten vår hele 18 år. Jeg er utrolig glad, men jeg gruer meg også til å se den lille gutten vår til å vokse opp. I dag er det 1.mars, dagen jeg skal sitte inne foran tv'en hele dagen og se på Never say Never, høre på sangene hans og se på bilder av han fra han var en liten gutt. I dag er dagen jeg kommer til å mase hull i hodet på familien min, fordi jeg snakker om han og i dag er det 18 år siden verdens herligste gutt, som nå er en mann, kom til verden. 419071_237828979645093_237621376332520_492181_795436508_n_large

Fra å være en liten Canadisk gutt som bare spilte på gata til en verdenskjent mann som har vunnet flere priser, vært nominert til mange priser, han har sin egen film, en egen bok, 6 album og over 40 millioner Beliebers som kjemper for han hver dag. Folk mister vennene sine på grunn av han, men det er så verdt det. 

Pattie er stolt av han, Jeremy er stolt av han resten av crewet er stolt av Han, besteforeldrene hans er stolte av han, men det er ikke bare de. Han har også over 40 millioner Beliebers som er stolte av han.

Gratulerer med dagen Justin Bieber! ♥ Du er min største inspirasjon og du vil alltid være det. Du er personen som har lært meg å aldri gi opp håpet.

Stronger - Del 4

Typisk mødre og bestemødre, de må alltid gråte uansett hva som skjer. Jeg aner ikke hvorfor mamma gråter en gang, hun var jo med å bestemte at jeg skulle dra. "Hade" mumla jeg å gikk videre til pappa. Det var kanskje ikke så ille å dra likevel, for å kanskje endre meg litt. Jeg hadde jo faktisk vært ganske bitchy i det siste, mot både mamma og pappa.
________________________________________________________________

"Klar for å møte folka?" spurte Ryan. "Joda" mumla jeg å trippet litt med beina. Vi sto utenfor bussene nå, men Ryan måtte jo gjøre alt så dramatisk at vi måtte stoppe opp og ikke bare gå rett inn. Fy faen, jeg kunne virkelig trengt en røyk nå. "Hvorfor tripper du sånn? Er du nervøs?" Ryan hevet et øyebryn, han visste jeg aldri ble nervøs. "Ja" løy jeg. Jeg kunne jo ikke si jeg trengte en røyk, da hadde alt klikka for han. "Kan vi ikke bare gå inn?" spurte jeg. Ryan så ennå på døren som om den skulle drepe han. "Dam dam dam.." begynte Ryan. "Å herregud, er du fem?" spurte jeg. Han begynte å le før han sakte og dramatisk åpnet døren. Jeg himlet med øynene og fulgte etter han inn. Woah, der satt det mange folk, ja. "DAM DAM DAM" begynte Ryan. "Okei, nå gir du deg, før jeg dreper deg" mumla jeg lavt sånn at bare han hørte det. "Ja, det her er da lillesøstra mi Katie!" gliste Ryan å tok armen sin rundt meg og drog meg inn i en bamsklem fra siden. Var det den Årlige Irritere Lillesøstra Si Dagen eller noe? "Hei!" sa alle glade i kor. Selv greide jeg ikke å si noe, for Ryan moste meg nesten. "Si hei da, Katie!" sa Ryan å så ned på meg. "Ryan.. Jeg tror kanskje du burde la henne puste" sa en mann med nesten svart hår. Ryan slakket taket rundt meg. Heldigvis. "Hei, ja" sa jeg å faket et skjevt smil. Jeg hadde så og si ikke smilt skikkelig siden den dagen.

Så satt jeg, Alfredo og Justin her da. Vi skulle visst nok til San Francisco og bli der i et par dager, før vi dro videre til.. en plass. "FAEN!" ropet Justin. Jeg så opp fra macskjermen. Han hadde nok en gang tapt mot Alfredo i COD. "@Katie_Good: It's true. I'm nothing without you" "Hva driver du med?" spurte Justin sin stemme. "Hm?" Jeg så opp fra skjermen og ble møtt av at Justin satt å stirret på meg. Han så ikke bare på meg, han stirret på meg. Med store øyne. Creepy. "Du vet du creeper meg ut nå" sa jeg. Han lo litt før han slang seg ved siden av meg. Årh, kunne han ikke bare la meg være i fred? Jeg sukket lavt å fortsatte å scrolle nedover twitteren. Ingenting spesielt, bare det vanlige kjedelige. "Jeg stikker å legger meg, jeg" sa Alfredo å reiste seg. "God natt" sa jeg å Justin i kor før vi hørte døren til rommet hans ble slengt igjen. 

Tumblr_lr0jgmr5wb1qhvr5po1_500_large

"Jeg går å legger meg" mumla jeg etter ti minutter med klein stillhet. Jeg lukket igjen maccen og reiste meg opp fra sofaen og gikk mot rommet. Tydeligvis skulle jeg og Justin sove på samme rom. Kunne ikke heller han og Alfredo dele rom? "God natt" hørte jeg Justin si ute fra stuen. Jeg lukket igjen døren og sukket høyt. Kunne ikke bare Jacob vært her nå, da hadde jeg slippet alt det her og jeg kunne vært glad og lykkelig som jeg var før. Jeg gikk bort i den ene kofferten og fant frem en soveshorts og en singlet og gikk inn på badet hvor jeg pusset tenner, fjernet sminken og ja.. du vet. Det vanlige en jente gjør om kvelden. Jeg gikk ut på rommet igjen og så Justin sitte i sengen sin. Jeg dumpet ned i min egen og tok iphonen opp fra nattbordet. "Jeg stikker på badet, jeg" sa Justin. Jeg bare nikket. Alt var så kleint, men jeg ville ikke bli kjent med nye folk. Jeg ville bare ha Jacob. Med det samme døren til badet ble lukket la jeg meg under dyna å sovnet med det samme hodet mitt ble lagt ned på puta.

Tumblr_lxfujeagsy1qep56go1_500_large

"Nå må vi vekke henne, Justin" sa Alfredo sin stemme rolig. "Men hun er så søt når hun sover" mumla en annen stemme, sikkert Justin sin. "Her kommer jeg med vann!" sa Ryan sin høylytte stemme. VANN!? Er han gal!? Ikke faen om jeg skal ha vann over meg. Jeg satte meg raskt opp og så flink som jeg er, greide jeg velte ut av senga i samme sleng. "Du er jo våken jo! Det passet fint for da kan jeg drikke vannet, jeg er nemlig tørst" sa Ryan høyt og tydelig som om han trodde vi var døve eller noe sånt. "Hvem er det du har skrikinga fra?" spurte jeg å gnidde meg litt i bakhodet. "Vet ikke helt, jeg.. Mamma snakker jo ganske høyt, det samme med onkel og bestefar. Tante snakker ogs-" Jeg avbrøt han. "Du trang ikke svare" sa jeg å reiste meg opp. "Men kle på deg! Vi må dra bort til konsertarenaen om et par timer!" sa han og de tre guttene stakk ut av rommet. Heldigvis, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg hadde overlevd med skravlinga til Ryan. Før elsket jeg at han snakket mye og han fikk meg alltid i godt humør, men som med alt annet, så hadde det forandret seg.

MER?

Husk at jeg har twitter, heter @MiaOlivia95 - følger alle som spør tilbake :-)

Stronger - Del 3

"Nå må du stå opp!" sa han og like etter hørte jeg døren bli lukket. Jeg sukket og satte meg opp. Videre subbet jeg mot klesskapet hvor jeg fant frem noen klær som jeg tok med inn på badet. Alle vet vel hva jenter gjør på badet om morgenen? Flott, da slipper jeg å forklare det.
________________________________________________________________

Når jeg kom ned på kjøkkenet satt både mamma, pappa og Ryan der. "God morgen!" sa de i kor. "God morgen" mumla jeg surt og dumpet ned på en stol. Mamma rakte meg en tallerken med egg og bacon på og jeg spiste så fort jeg bare kunne for å komme meg opp på rommet igjen. "Takk for maten" mumlet jeg å reiste meg opp fra stolen og gikk rolig opp på rommet. Jeg dumpet ned i sengen og så bort på nattbordet hvor bildet av meg og Jacob sto. Jeg tok det i hendene og så lenge på det. På bare noen sekunder var han borte. Borte for alltid. Han kom aldri tilbake igjen. Kunne det ikke heller være jeg som døde? Kunne det ikke være jeg som reddet livet hans og ikke han som reddet mitt?

Tumblr_la1brcf8bb1qdp3nbo1_500_large

"Savner du han?" hørte jeg plutselig Ryan sin stemme si fra døråpningen. Alt jeg gjorde var å nikket. "Du.." sa han rolig å kom mot meg. Han satt seg ved siden av meg og drog meg inn i en klem fra siden. Det var vel egentlig akkurat hva jeg trengte. "Alt var min feil" sa jeg. "Nei, det var ikke det! Du kunne ikke noe for det!" sa han.

"Den var bra da!" sa jeg. "Mhm" Jacob tok tak i hånda mi og så ned på meg. Jeg så opp på han og merket så vidt at vi gikk over gangfeltet. Vi hadde nettopp vært å sett en eller annen film på kino. Sett og sett, vi hadde vel for det meste bare delt spytt. "Du vet jeg elsker deg ikke sant?" spurte han å så ned på meg. Han var jo dødshøy. "Jeg elsker deg også" sa jeg. Jeg skulle akkurat til å lene meg opp mot han for å kysse han når jeg ble dyttet vekk. Lys og tuting er det siste jeg hører før alt blir svart.

"Katie da.." sa Ryan rolig å strøyk meg rolig gjennom håret. "Det var ikke din feil. Du må bare innse det!" sa han. Hvordan kan jeg innse det? Hadde det ikke vært for at jeg skulle til å kysse han der, kunne vi begge vært i live nå. Jeg skulle aldri ha gjort det. "Men du.. Vi må dra nå" sa han. Jeg sukket. Det var nå jeg virkelig trang en røyk, men jeg kunne ikke gjøre det inne og jeg kunne heller ikke gjøre det når noen andre enn Mitchie var i nærheten. "Kom nå" sa han. "Tar du veska til meg?" sa jeg å pekte mot veska som lå på gulvet. Han rakte den til meg og jeg la bildet ned i veska før jeg tok opp et speil og tørket vekk mascaren som hadde runnet nedover kinnene og tok på et lag med lip gloss. "Klar?" spurte Ryan. "Ja.." mumla jeg å tok tak i veska før jeg fulgte etter Ryan ned. 

000d054vqba_large

"Hade, vennen!" sa mamma å drog meg inn i en klem. Kjente jeg henne rett begynte vel tårene å renne snart. Typisk mødre og bestemødre, de må alltid gråte uansett hva som skjer. Jeg aner ikke hvorfor mamma gråter en gang, hun var jo med å bestemte at jeg skulle dra. "Hade" mumla jeg å gikk videre til pappa. Det var kanskje ikke så ille å dra likevel, for å kanskje endre meg litt. Jeg hadde jo faktisk vært ganske bitchy i det siste, mot både mamma og pappa.

586_fatherday_large

 MER? Tusen takk for alle kommentarene!

Stronger - Del 2

"Hadde vært koselig med et lite hei etter 3 måneder da" sa Ryan. Jeg svarte ikke, bare stirret surt fremover. "Si hei, Katie!" sa pappa strengt, men likevel rolig. Hvorfor var Ryan her i det hele tatt? "Hei" mumla jeg surt. Han sukket, tydeligvis skuffet over at jeg ikke så på han eller ga han et lite smil. 
________________________________________________________________

"Hva er det dere vil?" spurte jeg surt etter ti minutter med en pinlig stillhet. Det var i alle fall det for meg. Pappa lente seg seg mot bordet og foldet hendene, som om han skulle be eller noe. "Vi har bestemt at du skal være med Ryan på tour i et par måneder" sa han rolig. Jeg så på han med store øyer. Han tullet vel nå? "Jeg vet du liker å pranke folk Ryan, men det her var ikke en gang morsomt" mumla jeg å la armene i kross. "Det er ikke tull" sa han å så på meg. "DERE KAN IKKE BARE GJØRE DET!" ropte jeg og reiste meg surt opp. Alle så opp på meg. "Jo, vi kan det" sa mamma rolig. "Sett deg nå ned litt nå" sa hun å prøvde å ta tak i armen min, men jeg bare løp ut i gangen og opp på rommet. "VI DRAR I MORGEN!" ropte Ryan etter meg. Med det samme jeg kom inn på rommet dumpet jeg ned i sengen og tårene begynte å renne. 

Jeg ville ikke gråte, da følte jeg meg bare svak og jeg ville ikke være svak. Jeg ville være sterk, så jeg tørket tårene og satte meg opp og ringte Mitchie. "Hei, savner du meg allerede?" spurte hun glad. Jeg måtte smile litt over hvor glad hun alltid var. "Kan du komme bort en gang i kveld?" spurte jeg. Jeg hørte at stemmen var skjelven. Det ble den alltid etter jeg hadde grått. "Har det skjedd noe?" Nå var hun bekymret. "Forklarer når du kommer, men kan du?" spurte jeg. "Jaja, jeg kommer med det samme!" sa hun å la på. Jeg sukket og gikk mot badet og så meg selv i speilet. Selv om jeg ikke hadde grått så mye var det likevel mascara nedover kinnene. Jeg fant frem sminkefjerner og tørket det forsiktig vekk. Sminke orket jeg ikke nå, Mitchie hadde uansett sett meg sminkeløs så mange ganger at hun var vandt til det, selv om jeg så både trøtt og sliten ut uten. "@Katie_Good: why me?"

402656_230692497013877_206555529427574_520968_78957472_n_large_large

"KATIE!" ropte Mitchie fra rommet. Jeg sto ennå på badet og bare så tomt inn i speilet. Hvorfor hadde egentlig alt skjedd? I løpet av en kveld hadde hele livet mitt blitt forandret. "JEG KOMMER!" ropte jeg tilbake. Jeg ristet av meg tanken og gikk rolig ut på rommet hvor Mitchie allerede satt i sengen. "Hva har skjedd?" spurte hun. Jeg dumpet ned ved siden av henne og så ned i fanget. "Jeg må være med Ryan på tour i et par måneder" mumla jeg. "Åh.." sa hun. "Når fikk du vite det?" spurte hun. Jeg så i sidesynet at hun så på meg. "Rett før du kom.. Han er her nå" mumla jeg og så rolig bort på henne. Hun nikket før hun drog meg inn i en god klem. "Når drar du?" spurte hun rolig. "I morgen" sa jeg rolig. "Du, det kommer til å gå bra! Det kan jo være bra å komme seg vekk herfra en stund! Men vet du hva vi skal nå?" spurte hun. Jeg ristet på hode. "Nå skal vi pakke!" sa hun å smilte. Mitchie fikk meg i godt humør uansett, hva. "@Katie_Good: I love those people who can make me smile when I'm in a bad mood"

Tiuku+088_large

"Du må våkne" sa den rolige stemmen til Ryan. Han strøyk meg gjennom håret noe, som egentlig var utrolig herlig. "Du, Katie, vi må dra om to timer" fortsatte han. Faen. Jeg våknet opp med det gode humøret i dag og bare etter et minutt greide han ødelegge det. Tusen takk, Ryan. "Må jeg?" spurte jeg surt. "Katie. Du vet det er det beste for deg" sa han å klappet meg litt på skulderen før han reiste seg opp. "Nå må du stå opp!" sa han og like etter hørte jeg døren bli lukket. Jeg sukket og satte meg opp. Videre subbet jeg mot klesskapet hvor jeg fant frem noen klær som jeg tok med inn på badet. Alle vet vel hva jenter gjør på badet om morgenen? Flott, da slipper jeg å forklare det.

Tumblr_lzo7u1br781qj6l9so1_500_large

MER? 

Stronger - Del 1

"Når skal du slutte med den røykinga?" spurte bestevenninna mi Mitchelle, eller Mitchie som jeg kaller henne. "Aldri" mumla jeg å tok et drag. Hun sukket. "Du vet du kan snakke med meg om det!" sa hun. Jeg aner egentlig ikke hvordan hun har overlevd med meg det siste halvåret. Jeg hadde blitt helt forandret og det visste jeg selv, men jeg ville ikke endre meg tilbake igjen. Jeg prøvde vel bareå  glemme alt som hadde skjedd. Jeg hadde begynt med røyking, masse festing og alle de vennene jeg hadde, hadde jeg bare trukket meg fra. Det var bare Mitchie jeg hadde kontakt med nå. 

Tumblr_lxqyc9k55o1r9a8hbo1_500_large

Katie Good heter jeg. Ja, du leste riktig. Jeg heter Good til etternavn og er lillesøstra til "selveste" Ryan Good, som er med i Justin Bieber sitt crew. Jeg bryr meg ikke, det kan bare være det samme. Han var bare en helt vanlig tenåringsgutt som hadde greid å oppfylle drømmene sine. Men ja.. Jeg bor i LA og er faktisk 17 år. Snart 18, så jeg er altså en 94-modell. Yeey, liksom! Jeg gikk ikke lenger på skole, det orket jeg virkelig ikke. I følge mamma og pappa tok jeg ingenting seriøst lenger. Det var bare Mitchie som visste at jeg hadde det skikkelig ille og hun visste ikke en gang hvor ille jeg egentlig hadde det. "@Katie_Good: nobody dies a virgin, life fuck us all"

Vi satt å snakket i rundt en time til før Mitchie måtte gå. "Hade!" sa jeg å ga henne en klem. "Hade!" sa hun å ga meg et kyss på kinnet før hun forsvant nedover gaten. Vi hadde sittet i parken og hun bodde gaten nedover, mens jeg bodde gaten oppover, så vi møttes som oftest her. Jeg puttet øreproppene i ørene og begynte rolig og gå hjemover. Den eneste måten jeg kunne få ut følelsene mine skikkelig på var musikk. "@Katie_Good: music on, world off" Jeg var en twitterjente, om man kunne kalle det det. Jeg skrev som oftest bare unødvendig dritt, men likevel hadde jeg over 10.000 followers. Om det var fordi jeg var søstra til Ryan eller om det var på grunn av "meg" vet jeg ikke. Egentlig bryr jeg meg ikke så mye heller. Jeg høres nok ut som den bitchen og ja, jeg kan nok være det, men mot Mitchie var jeg som før. Kanskje ikke helt lik, men jeg var aldri frekk eller noe mot henne. Hele greia var komplisert. 

Tumblr_lwkq9sbsfk1r84fywo1_500_large

"KATIE, KAN DU KOMME NED LITT?" ropte mamma nedenfra. Hun tuller nå? Jeg hadde jo nettopp komt opp og slengt med neg i sengen jo! "MÅ JEG?" ropte jeg. "JA, DU MÅ!" ropte hun tilbake igjen. "Årh" mumla jeg surt. Jeg la røykpakka oppi nattbordskuffen før jeg reiste meg opp å gikk rolig ned på kjøkkenet hvor jeg fikk litt av et sjokk. Der satt nemlig Ryan på den ene siden av bordet og mamma og pappa på den andre. Hva faen skjedde her? Jeg ville ikke møte Ryan nå. Ikke fordi han hadde gjort noe galt, men fordi jeg visste han kom til å mase noe ekstremt om alt som hadde skjedd. "Sett deg" sa pappa alvorlig. Fælt så sure vi skulle være i dag, da. 

Jeg dumpet ned på en stol og så rett fremover. Ikke på mamma, ikke på pappa og ikke på Ryan. "Hadde vært koselig med et lite hei etter 3 måneder da" sa Ryan. Jeg svarte ikke, bare stirret surt fremover. "Si hei, Katie!" sa pappa strengt, men likevel rolig. Hvorfor var Ryan her i det hele tatt? "Hei" mumla jeg surt. Han sukket, tydeligvis skuffet over at jeg ikke så på han eller ga han et lite smil. 

Tumblr_lndz0mtkxv1qjhkjqo1_500_large

MER? 

Dere får vite hva som har skjedd med henne litt uti i historien, hadde blitt litt rart og dumt og skrevet ALT i denne delen. Har forresten twitter, følg meg HER også har jeg facebook. Legg meg til som venn HER.



Heter Mia Olivia og er en 17 år gammel jente. Dette er en Justin Bieber historieblogg, så jeg kommer ikke til å legge ut nyheter osv, bare historier. Håper dere liker den og det er ikke lov å kopiere noe uten å spørre!

Følg meg på twitter her.

arkiv


Mars 2012
Februar 2012

kategorier


Diverse
Stronger

favoritter


blogg.no
Få din egen blogg!

designet er laget av:


caroline maria
hits