Stronger - Del 6

"Nr er det vi m vre der borte?" spurte hun mens hun rotet i veska si. "Litt mindre enn en time" sa jeg dumpet ned p sengen og skrudde p tv'en. Jeg greide ikke f ut av hjernen hvorfor hun grt. Hvorfor skulle hun grte i det hele tatt? rh, n var jeg sykt nysgjerrig.
________________________________________________________________

S sto vi her da i konsertarenaen s p at Justin hadde konsert. Yeey. Supermorsomt. Egentlig ville jeg ikke vre med, men Ryan hadde vrt klar og tydelig om at jeg mtte. "Jeg m bare ringe Mitchie" mumla jeg til Ryan. Han nikket og jeg gikk s fort jeg bare kunne ut i en bakgrd. Jeg tok opp rykpakken og tente fort en ryk. Fy faen, s herlig. Jeg hadde ikke ryket p nesten to dager, noe som er utrolig lenge. Jeg tok opp mobilen og tastet inn nummeret til Mitchie. Jeg kunne like godt ringe henne, jeg hadde jo faktisk ikke snakket med henne siden dagen jeg fikk vite at jeg skulle dra.

"Hei, Katie!" sa hun glad. "Hei!" sa jeg smilte litt for meg selv. "Hvordan gr det?" spurte hun. "Joda, greit nok" sa jeg rolig. "Hvordan gr det der da?" fortsatte jeg. "Supert, men jeg savner deg da!" lo hun. "Savner deg ogs, babe" sa jeg. Jeg savnet henne s utrolig mye. "Du vet, Ryan sa jeg kunne komme ned en gang! Vi m f det til!" sa hun. "Har du snakket med han?" spurte jeg. "Jepp! Han ringte i gr eller noe, for spr hvordan det egentlig gikk med deg og snn" sa hun rolig og litt forsiktig. "" sa jeg tok et drag av ryken.

Tumblr_ldwlgwepc11qao8u4o1_500_large

"Du brukte lang tid" sa Ryan nr jeg kom inn igjen. "Mitchie tar lang tid" sa jeg smilte et svakt smil. Han lo litt fr han drog meg inn i en klem fra siden. "Du vet jeg er glad i deg?" hvisket han inn i ret mitt. "Jada jada, nok sskenkjrlighetkliss" mumla jeg. Han begynte bare le fr han drog meg hardere inntil seg. "Fr ikk-e pu-ste" stammet jeg frem og som vanlig slakket han taket litt. Han dumpet ned i sofaen og drog meg ned p fanget. "sj" mumla jeg s meg rundt. Det var ingen her. "Hvor er de andre?" spurte jeg. "De str ser p siste rest av konserten, jeg tenkte bare jeg skulle se til deg" sa han holdt enda hardere rundt meg. "Men serist.. Du vet jeg er glad i deg?" Han la hodet sitt p skuldra mi og jeg nikket. "Det er n du skal si du er glad i meg, alts.. Om du ikke fikk med deg det" sa han og jeg begynte le. "Glad i deg ogs, da" mumla jeg. "AAWW!" hrte vi plutselig bak oss. Bde jeg og Ryan snudde oss brtt s hele crewet st der smile som idioter. "sj" mumla jeg lirket meg ut av grepet til Ryan satte meg ved siden av han.

Tumblr_lw67k8cnut1qgktsw_large

"Du m vkne" sa en stemme ved siden av meg. "Hmf" mumla jeg surt la hodet ned i puta, mens jeg tok puta som l ved siden av meg opp hodet. "Kom igjen" sa stemmen. N hrte jeg hvem det var, det var Justin. "Jeg kaster puta p deg" mumla jeg. "Ryan sa du var morgengretten" lo han. "S jeg kommer med vann om du ikke str opp N" fortsatte han. Jeg spratt opp greide krsje hodet mitt rett i Justin sitt. "Auch" mumla vi i kor. "Hva var det vitsen for?" spurte han s rart p meg. "Det er snn jeg reagerer nr noen sier at de skal vekke meg p den mten, men jeg stikker p badet" mumla jeg hoppet ut av sengen og gikk mot kofferten og fant noen klr. "Hva skal vi i dag?" spurte jeg. "Ut sjekke ut byen!" sa han. Jeg nikket og tok med meg klrne inn p badet.

Tumblr_lgvxnrcbwg1qboxego1_500_large

MER? Er ganske opptatt i dag, men kommer nok noen deler likevel! :-)

Stronger - Del 5

"Men kle p deg! Vi m dra bort til konsertarenaen om et par timer!" sa han og de tre guttene stakk ut av rommet. Heldigvis, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg hadde overlevd med skravlinga til Ryan. Fr elsket jeg at han snakket mye og han fikk meg alltid i godt humr, men som med alt annet, s hadde det forandret seg.
________________________________________________________________

Justins POV: "Hvordan er Katie med dere da?" spurte Ryan og s p meg og Alfredo. Vi s bare sprrende p han. "Hun er ikke bitchy eller noe?" fortsatte han. "Ikke egentlig, kanskje litt uintressert og snn, men ikke ellers" mumla jeg. Alfredo nikket. "Hvordan det?" spurte han. " nei, ingenting, bare si ifra om hun blir ille" mumla han. Hva faen? Si i fra om hun blir ille? "Hun har bare opplevd en del det siste ret, s det er grunnen i s fall" sa han s ned p iphonen sin. N ble jeg hvertfall ikke nysgjerrig.

Tumblr_lquvr0i9721qcoiv2o1_500_large

Katies POV: Jeg s meg en siste gang i speilet fr jeg gikk ut av badet og inn p kjkkengreia. Alfredo, Ryan og Justin satt der allerede s jeg dumpet bare ned ved siden av Ryan. "Du?" spurte han. "Ja?" mumlet jeg helte frokostblanding oppi ei skl. "Har hret ditt vokst?" spurte han. Justin og Alfredo braste ut i latter. Jeg s bare rart p Ryan. "Studerer du hret mitt?" spurte jeg. "Det var liksom s fint" mumla han begynte ta i det. Jeg himlet med ynene og begynte spise. Ryan var helt oppslukt i hret mitt, mens de to andre holdt p le seg i hel. For en gjeng.

"Eh.. Skulle ikke vi til konsertarenaen?" spurte jeg nr vi plutselig sto utenfor et stort hotell. "Det er ikke fr i kveld det, vi skal ikke bort dit fr om en time, men vi skal sove her i et par dager" forklarte Justin. "ja" sa jeg fulgte etter folkene inn. Da fant jeg hvert fall ut hvorfor jeg hadde med meg klr og alle de ndvendige greiene. "@Katie_Good: people say I have to get over you, but I never will. I miss you" Jeg sto ventet p at vi skulle f romnklene. "Her" sa Scooter og rakte meg en nkkel. "Du Justin har i lag" fortsatte han. "Prver dere spleise oss eller noe?" spurte jeg. "Nei, men dere er s sm at dere kan ha putekrig og snne ting som smttiser gjr" sa han. "EYY, FREKT!" ropte jeg og Justin i kor noe som frte til at alle i resepsjonen s p oss og noen sm jenter kom lpende mot oss. "Hade!" sa jeg begynte lpe mot heisen. Det der fikk de andre ta seg av.

Tumblr_lycx3epvy51r113f8o1_500_large

Bare en seng? Som om det ikke var ille nok mtte dele rom med Justin, s mtte jeg dele seng med han? Det var virkelig ikke noe jeg ville. Jeg hadde ikke sovet i samme seng som noen siden Jacob levde. Selv om vi bare skulle sove, ble det rart. Jeg tok opp maccen og dumpet ned i sengen. "@Katie_Good: words cannot describe how much I miss you" Kunne han ikke bare komme tilbake? Jeg gikk inn p bildene og trykket p det frste jeg s av oss sammen. Det var kanskje ikke s smart, men jeg mtte bare se hvor lykkelig jeg en gang var.

Tumblr_luo2lzzlaa1qhzv6oo1_500_large

Justins POV: Puh, endelig oppe p rommet. Jeg trang slappe av fr en konsert, ikke bli angrepet av fans. Jeg elsket jo fansen, men jeg skulle tross alt ha bde soundcheck og konsert i dag da trang man jo hvile litt. Jeg gikk rolig inn p rommet og tok av meg skoene fr jeg gikk lenger inn s Katie sitte i sengen med maccen foran seg. Vent.. Grt hun? Noen trer randt nedover kinnene og blikket var fyllt av tristhet. "Katie?" spurte jeg forsiktig. Hun s sjokkert opp meg, lukket maccen fort igjen og trket vekk trene. "Er det noe?" spurte jeg. "Neinei! S bare en trist film p youtube" sa hun fort fr hun reiste seg opp. Ja, srlig at hun s en film. "Nr er det vi m vre der borte?" spurte hun mens hun rotet i veska si. "Litt mindre enn en time" sa jeg dumpet ned p sengen og skrudde p tv'en. Jeg greide ikke f ut av hjernen hvorfor hun grt. Hvorfor skulle hun grte i det hele tatt? rh, n var jeg sykt nysgjerrig.

MER?

Happy Birthday, Justin

Jeg har ikke ord.. I dag er gutten vr hele 18 r. Jeg er utrolig glad, men jeg gruer meg ogs til se den lille gutten vr til vokse opp. I dag er det 1.mars, dagen jeg skal sitte inne foran tv'en hele dagen og se p Never say Never, hre p sangene hans og se p bilder av han fra han var en liten gutt. I dag er dagen jeg kommer til mase hull i hodet p familien min, fordi jeg snakker om han og i dag er det 18 r siden verdens herligste gutt, som n er en mann, kom til verden.419071_237828979645093_237621376332520_492181_795436508_n_large

Fra vre en liten Canadisk gutt som bare spilte p gata til en verdenskjent mann som har vunnet flere priser, vrt nominert til mange priser, han har sin egen film, en egen bok, 6 album og over 40 millioner Beliebers som kjemper for han hver dag. Folk mister vennene sine p grunn av han, men det er s verdt det.

Pattie er stolt av han, Jeremy er stolt av han resten av crewet er stolt av Han, besteforeldrene hans er stolte av han, men det er ikke bare de. Han har ogs over 40 millioner Beliebers som er stolte av han.

Gratulerer med dagen Justin Bieber! ♥ Du er min strste inspirasjon og du vil alltid vre det. Du er personen som har lrt meg aldri gi opp hpet.

Stronger - Del 4

Typisk mdre og bestemdre, de m alltid grte uansett hva som skjer. Jeg aner ikke hvorfor mamma grter en gang, hun var jo med bestemte at jeg skulle dra. "Hade" mumla jeg gikk videre til pappa. Det var kanskje ikke s ille dra likevel, for kanskje endre meg litt. Jeg hadde jo faktisk vrt ganske bitchy i det siste, mot bde mamma og pappa.
________________________________________________________________

"Klar for mte folka?" spurte Ryan. "Joda" mumla jeg trippet litt med beina. Vi sto utenfor bussene n, men Ryan mtte jo gjre alt s dramatisk at vi mtte stoppe opp og ikke bare g rett inn. Fy faen, jeg kunne virkelig trengt en ryk n. "Hvorfor tripper du snn? Er du nervs?" Ryan hevet et yebryn, han visste jeg aldri ble nervs. "Ja" ly jeg. Jeg kunne jo ikke si jeg trengte en ryk, da hadde alt klikka for han. "Kan vi ikke bare g inn?" spurte jeg. Ryan s enn p dren som om den skulle drepe han. "Dam dam dam.." begynte Ryan. " herregud, er du fem?" spurte jeg. Han begynte le fr han sakte og dramatisk pnet dren. Jeg himlet med ynene og fulgte etter han inn. Woah, der satt det mange folk, ja. "DAM DAM DAM" begynte Ryan. "Okei, n gir du deg, fr jeg dreper deg" mumla jeg lavt snn at bare han hrte det. "Ja, det her er da lillesstra mi Katie!" gliste Ryan tok armen sin rundt meg og drog meg inn i en bamsklem fra siden. Var det den rlige Irritere Lillesstra Si Dagen eller noe? "Hei!" sa alle glade i kor. Selv greide jeg ikke si noe, for Ryan moste meg nesten. "Si hei da, Katie!" sa Ryan s ned p meg. "Ryan.. Jeg tror kanskje du burde la henne puste" sa en mann med nesten svart hr. Ryan slakket taket rundt meg. Heldigvis. "Hei, ja" sa jeg faket et skjevt smil. Jeg hadde s og si ikke smilt skikkelig siden den dagen.

S satt jeg, Alfredo og Justin her da. Vi skulle visst nok til San Francisco og bli der i et par dager, fr vi dro videre til.. en plass. "FAEN!" ropet Justin. Jeg s opp fra macskjermen. Han hadde nok en gang tapt mot Alfredo i COD. "@Katie_Good: It's true. I'm nothing without you" "Hva driver du med?" spurte Justin sin stemme. "Hm?" Jeg s opp fra skjermen og ble mtt av at Justin satt stirret p meg. Han s ikke bare p meg, han stirret p meg. Med store yne. Creepy. "Du vet du creeper meg ut n" sa jeg. Han lo litt fr han slang seg ved siden av meg. rh, kunne han ikke bare la meg vre i fred? Jeg sukket lavt fortsatte scrolle nedover twitteren. Ingenting spesielt, bare det vanlige kjedelige. "Jeg stikker legger meg, jeg" sa Alfredo reiste seg. "God natt" sa jeg Justin i kor fr vi hrte dren til rommet hans ble slengt igjen.

Tumblr_lr0jgmr5wb1qhvr5po1_500_large

"Jeg gr legger meg" mumla jeg etter ti minutter med klein stillhet. Jeg lukket igjen maccen og reiste meg opp fra sofaen og gikk mot rommet. Tydeligvis skulle jeg og Justin sove p samme rom. Kunne ikke heller han og Alfredo dele rom? "God natt" hrte jeg Justin si ute fra stuen. Jeg lukket igjen dren og sukket hyt. Kunne ikke bare Jacob vrt her n, da hadde jeg slippet alt det her og jeg kunne vrt glad og lykkelig som jeg var fr. Jeg gikk bort i den ene kofferten og fant frem en soveshorts og en singlet og gikk inn p badet hvor jeg pusset tenner, fjernet sminken og ja.. du vet. Det vanlige en jente gjr om kvelden. Jeg gikk ut p rommet igjen og s Justin sitte i sengen sin. Jeg dumpet ned i min egen og tok iphonen opp fra nattbordet. "Jeg stikker p badet, jeg" sa Justin. Jeg bare nikket. Alt var s kleint, men jeg ville ikke bli kjent med nye folk. Jeg ville bare ha Jacob. Med det samme dren til badet ble lukket la jeg meg under dyna sovnet med det samme hodet mitt ble lagt ned p puta.

Tumblr_lxfujeagsy1qep56go1_500_large

"N m vi vekke henne, Justin" sa Alfredo sin stemme rolig. "Men hun er s st nr hun sover" mumla en annen stemme, sikkert Justin sin. "Her kommer jeg med vann!" sa Ryan sin hylytte stemme. VANN!? Er han gal!? Ikke faen om jeg skal ha vann over meg. Jeg satte meg raskt opp og s flink som jeg er, greide jeg velte ut av senga i samme sleng. "Du er jo vken jo! Det passet fint for da kan jeg drikke vannet, jeg er nemlig trst" sa Ryan hyt og tydelig som om han trodde vi var dve eller noe snt. "Hvem er det du har skrikinga fra?" spurte jeg gnidde meg litt i bakhodet. "Vet ikke helt, jeg.. Mamma snakker jo ganske hyt, det samme med onkel og bestefar. Tante snakker ogs-" Jeg avbrt han. "Du trang ikke svare" sa jeg reiste meg opp. "Men kle p deg! Vi m dra bort til konsertarenaen om et par timer!" sa han og de tre guttene stakk ut av rommet. Heldigvis, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg hadde overlevd med skravlinga til Ryan. Fr elsket jeg at han snakket mye og han fikk meg alltid i godt humr, men som med alt annet, s hadde det forandret seg.

MER?

Husk at jeg har twitter, heter @MiaOlivia95 - flger alle som spr tilbake :-)

Stronger - Del 3

"N m du st opp!" sa han og like etter hrte jeg dren bli lukket. Jeg sukket og satte meg opp. Videre subbet jeg mot klesskapet hvor jeg fant frem noen klr som jeg tok med inn p badet. Alle vet vel hva jenter gjr p badet om morgenen? Flott, da slipper jeg forklare det.
________________________________________________________________

Nr jeg kom ned p kjkkenet satt bde mamma, pappa og Ryan der. "God morgen!" sa de i kor. "God morgen" mumla jeg surt og dumpet ned p en stol. Mamma rakte meg en tallerken med egg og bacon p og jeg spiste s fort jeg bare kunne for komme meg opp p rommet igjen. "Takk for maten" mumlet jeg reiste meg opp fra stolen og gikk rolig opp p rommet. Jeg dumpet ned i sengen og s bort p nattbordet hvor bildet av meg og Jacob sto. Jeg tok det i hendene og s lenge p det. P bare noen sekunder var han borte. Borte for alltid. Han kom aldri tilbake igjen. Kunne det ikke heller vre jeg som dde? Kunne det ikke vre jeg som reddet livet hans og ikke han som reddet mitt?

Tumblr_la1brcf8bb1qdp3nbo1_500_large

"Savner du han?" hrte jeg plutselig Ryan sin stemme si fra drpningen. Alt jeg gjorde var nikket. "Du.." sa han rolig kom mot meg. Han satt seg ved siden av meg og drog meg inn i en klem fra siden. Det var vel egentlig akkurat hva jeg trengte. "Alt var min feil" sa jeg. "Nei, det var ikke det! Du kunne ikke noe for det!" sa han.

"Den var bra da!" sa jeg. "Mhm" Jacob tok tak i hnda mi og s ned p meg. Jeg s opp p han og merket s vidt at vi gikk over gangfeltet. Vi hadde nettopp vrt sett en eller annen film p kino. Sett og sett, vi hadde vel for det meste bare delt spytt. "Du vet jeg elsker deg ikke sant?" spurte han s ned p meg. Han var jo ddshy. "Jeg elsker deg ogs" sa jeg. Jeg skulle akkurat til lene meg opp mot han for kysse han nr jeg ble dyttet vekk. Lys og tuting er det siste jeg hrer fr alt blir svart.

"Katie da.." sa Ryan rolig stryk meg rolig gjennom hret. "Det var ikke din feil. Du m bare innse det!" sa han. Hvordan kan jeg innse det? Hadde det ikke vrt for at jeg skulle til kysse han der, kunne vi begge vrt i live n. Jeg skulle aldri ha gjort det. "Men du.. Vi m dra n" sa han. Jeg sukket. Det var n jeg virkelig trang en ryk, men jeg kunne ikke gjre det inne og jeg kunne heller ikke gjre det nr noen andre enn Mitchie var i nrheten. "Kom n" sa han. "Tar du veska til meg?" sa jeg pekte mot veska som l p gulvet. Han rakte den til meg og jeg la bildet ned i veska fr jeg tok opp et speil og trket vekk mascaren som hadde runnet nedover kinnene og tok p et lag med lip gloss. "Klar?" spurte Ryan. "Ja.." mumla jeg tok tak i veska fr jeg fulgte etter Ryan ned.

000d054vqba_large

"Hade, vennen!" sa mamma drog meg inn i en klem. Kjente jeg henne rett begynte vel trene renne snart. Typisk mdre og bestemdre, de m alltid grte uansett hva som skjer. Jeg aner ikke hvorfor mamma grter en gang, hun var jo med bestemte at jeg skulle dra. "Hade" mumla jeg gikk videre til pappa. Det var kanskje ikke s ille dra likevel, for kanskje endre meg litt. Jeg hadde jo faktisk vrt ganske bitchy i det siste, mot bde mamma og pappa.

586_fatherday_large

MER? Tusen takk for alle kommentarene!

Stronger - Del 2

"Hadde vrt koselig med et lite hei etter 3 mneder da" sa Ryan. Jeg svarte ikke, bare stirret surt fremover. "Si hei, Katie!" sa pappa strengt, men likevel rolig. Hvorfor var Ryan her i det hele tatt? "Hei" mumla jeg surt. Han sukket, tydeligvis skuffet over at jeg ikke s p han eller ga han et lite smil.
________________________________________________________________

"Hva er det dere vil?" spurte jeg surt etter ti minutter med en pinlig stillhet. Det var i alle fall det for meg. Pappa lente seg seg mot bordet og foldet hendene, som om han skulle be eller noe. "Vi har bestemt at du skal vre med Ryan p tour i et par mneder" sa han rolig. Jeg s p han med store yer. Han tullet vel n? "Jeg vet du liker pranke folk Ryan, men det her var ikke en gang morsomt" mumla jeg la armene i kross. "Det er ikke tull" sa han s p meg. "DERE KAN IKKE BARE GJRE DET!" ropte jeg og reiste meg surt opp. Alle s opp p meg. "Jo, vi kan det" sa mamma rolig. "Sett deg n ned litt n" sa hun prvde ta tak i armen min, men jeg bare lp ut i gangen og opp p rommet. "VI DRAR I MORGEN!" ropte Ryan etter meg. Med det samme jeg kom inn p rommet dumpet jeg ned i sengen og trene begynte renne.

Jeg ville ikke grte, da flte jeg meg bare svak og jeg ville ikke vre svak. Jeg ville vre sterk, s jeg trket trene og satte meg opp og ringte Mitchie. "Hei, savner du meg allerede?" spurte hun glad. Jeg mtte smile litt over hvor glad hun alltid var. "Kan du komme bort en gang i kveld?" spurte jeg. Jeg hrte at stemmen var skjelven. Det ble den alltid etter jeg hadde grtt. "Har det skjedd noe?" N var hun bekymret. "Forklarer nr du kommer, men kan du?" spurte jeg. "Jaja, jeg kommer med det samme!" sa hun la p. Jeg sukket og gikk mot badet og s meg selv i speilet. Selv om jeg ikke hadde grtt s mye var det likevel mascara nedover kinnene. Jeg fant frem sminkefjerner og trket det forsiktig vekk. Sminke orket jeg ikke n, Mitchie hadde uansett sett meg sminkels s mange ganger at hun var vandt til det, selv om jeg s bde trtt og sliten ut uten."@Katie_Good: why me?"

402656_230692497013877_206555529427574_520968_78957472_n_large_large

"KATIE!" ropte Mitchie fra rommet. Jeg sto enn p badet og bare s tomt inn i speilet. Hvorfor hadde egentlig alt skjedd? I lpet av en kveld hadde hele livet mitt blitt forandret. "JEG KOMMER!" ropte jeg tilbake. Jeg ristet av meg tanken og gikk rolig ut p rommet hvor Mitchie allerede satt i sengen. "Hva har skjedd?" spurte hun. Jeg dumpet ned ved siden av henne og s ned i fanget. "Jeg m vre med Ryan p tour i et par mneder" mumla jeg. "h.." sa hun. "Nr fikk du vite det?" spurte hun. Jeg s i sidesynet at hun s p meg. "Rett fr du kom.. Han er her n" mumla jeg og s rolig bort p henne. Hun nikket fr hun drog meg inn i en god klem. "Nr drar du?" spurte hun rolig. "I morgen" sa jeg rolig. "Du, det kommer til g bra! Det kan jo vre bra komme seg vekk herfra en stund! Men vet du hva vi skal n?" spurte hun. Jeg ristet p hode. "N skal vi pakke!" sa hun smilte. Mitchie fikk meg i godt humr uansett, hva."@Katie_Good: I love those people who can make me smile when I'm in a bad mood"

Tiuku+088_large

"Du m vkne" sa den rolige stemmen til Ryan. Han stryk meg gjennom hret noe, som egentlig var utrolig herlig. "Du, Katie, vi m dra om to timer" fortsatte han. Faen. Jeg vknet opp med det gode humret i dag og bare etter et minutt greide han delegge det. Tusen takk, Ryan. "M jeg?" spurte jeg surt. "Katie. Du vet det er det beste for deg" sa han klappet meg litt p skulderen fr han reiste seg opp. "N m du st opp!" sa han og like etter hrte jeg dren bli lukket. Jeg sukket og satte meg opp. Videre subbet jeg mot klesskapet hvor jeg fant frem noen klr som jeg tok med inn p badet. Alle vet vel hva jenter gjr p badet om morgenen? Flott, da slipper jeg forklare det.

Tumblr_lzo7u1br781qj6l9so1_500_large

MER?

Stronger - Del 1

"Nr skal du slutte med den rykinga?" spurte bestevenninna mi Mitchelle, eller Mitchie som jeg kaller henne. "Aldri" mumla jeg tok et drag. Hun sukket. "Du vet du kan snakke med meg om det!" sa hun. Jeg aner egentlig ikke hvordan hun har overlevd med meg det siste halvret. Jeg hadde blitt helt forandret og det visste jeg selv, men jeg ville ikke endre meg tilbake igjen. Jeg prvde vel bare glemme alt som hadde skjedd. Jeg hadde begynt med ryking, masse festing og alle de vennene jeg hadde, hadde jeg bare trukket meg fra. Det var bare Mitchie jeg hadde kontakt med n.

Tumblr_lxqyc9k55o1r9a8hbo1_500_large

Katie Good heter jeg. Ja, du leste riktig. Jeg heter Good til etternavn og er lillesstra til "selveste" Ryan Good, som er med i Justin Bieber sitt crew. Jeg bryr meg ikke, det kan bare vre det samme. Han var bare en helt vanlig tenringsgutt som hadde greid oppfylle drmmene sine. Men ja.. Jeg bor i LA og er faktisk 17 r. Snart 18, s jeg er alts en 94-modell. Yeey, liksom! Jeg gikk ikke lenger p skole, det orket jeg virkelig ikke. I flge mamma og pappa tok jeg ingenting serist lenger. Det var bare Mitchie som visste at jeg hadde det skikkelig ille og hun visste ikke en gang hvor ille jeg egentlig hadde det."@Katie_Good: nobody dies a virgin, life fuck us all"

Vi satt snakket i rundt en time til fr Mitchie mtte g. "Hade!" sa jeg ga henne en klem. "Hade!" sa hun ga meg et kyss p kinnet fr hun forsvant nedover gaten. Vi hadde sittet i parken og hun bodde gaten nedover, mens jeg bodde gaten oppover, s vi mttes som oftest her. Jeg puttet reproppene i rene og begynte rolig og g hjemover. Den eneste mten jeg kunne f ut flelsene mine skikkelig p var musikk."@Katie_Good: music on, world off"Jeg var en twitterjente, om man kunne kalle det det. Jeg skrev som oftest bare undvendig dritt, men likevel hadde jeg over 10.000 followers. Om det var fordi jeg var sstra til Ryan eller om det var p grunn av "meg" vet jeg ikke. Egentlig bryr jeg meg ikke s mye heller. Jeg hres nok ut som den bitchen og ja, jeg kan nok vre det, men mot Mitchie var jeg som fr. Kanskje ikke helt lik, men jeg var aldri frekk eller noe mot henne. Hele greia var komplisert.

Tumblr_lwkq9sbsfk1r84fywo1_500_large

"KATIE, KAN DU KOMME NED LITT?" ropte mamma nedenfra. Hun tuller n? Jeg hadde jo nettopp komt opp og slengt med neg i sengen jo! "M JEG?" ropte jeg. "JA, DU M!" ropte hun tilbake igjen. "rh" mumla jeg surt. Jeg la rykpakka oppi nattbordskuffen fr jeg reiste meg opp gikk rolig ned p kjkkenet hvor jeg fikk litt av et sjokk. Der satt nemlig Ryan p den ene siden av bordet og mamma og pappa p den andre. Hva faen skjedde her? Jeg ville ikke mte Ryan n. Ikke fordi han hadde gjort noe galt, men fordi jeg visste han kom til mase noe ekstremt om alt som hadde skjedd. "Sett deg" sa pappa alvorlig. Flt s sure vi skulle vre i dag, da.

Jeg dumpet ned p en stol og s rett fremover. Ikke p mamma, ikke p pappa og ikke p Ryan. "Hadde vrt koselig med et lite hei etter 3 mneder da" sa Ryan. Jeg svarte ikke, bare stirret surt fremover. "Si hei, Katie!" sa pappa strengt, men likevel rolig. Hvorfor var Ryan her i det hele tatt? "Hei" mumla jeg surt. Han sukket, tydeligvis skuffet over at jeg ikke s p han eller ga han et lite smil.

Tumblr_lndz0mtkxv1qjhkjqo1_500_large

MER?

Dere fr vite hva som har skjedd med henne litt uti i historien, hadde blitt litt rart og dumt og skrevet ALT i denne delen. Har forresten twitter, flg meg HERogs har jeg facebook. Legg meg til som venn HER.



Heter Mia Olivia og er en 17 r gammel jente. Dette er en Justin Bieber historieblogg, s jeg kommer ikke til legge ut nyheter osv, bare historier. Hper dere liker den og det er ikke lov kopiere noe uten sprre!

Flg meg p twitter her.

arkiv


Mars 2012
Februar 2012

kategorier


Diverse
Stronger

favoritter


blogg.no
F din egen blogg!

designet er laget av:


caroline maria
hits